Indeksfond – En all-time winner?

«Invester i indeksfond, det er sikkert, billig og gir garantert avkastning!», «Indeksfond er enkelt og gir god avkastning» er gjengangere når det er snakk om indeksfond i det daglige. Men hva er et indeksfond og er det egentlig like lønnsomt og enkelt som folk skal ha det til. I denne artikkelen skal vi ta for oss disse temaene ved å se nærmere på indeksfond.

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er i bunn og grunn en samling av aksjer som følger en bestemt indeks og forsøker på den måten å kopiere utviklingen til tilhørende indeks. For eksempel dersom du investerer i et indeksfond som følger hovedindeksen til Oslo Børs skal du i teorien få tilsvarende avkastning som hovedindeksen minus kostnader.

Hva er en indeks?

En indeks er en sammensetning av aksjer. Indekser brukes for å sammenfatte utviklingen til et marked, region, sektor og liknende. Indekser forekommer i mange former og typer. De mest kjente indeksene er blant annet Dow Jones (USA), S&P (USA), eller i Norge hovedindeksen til Oslo Børs OSEBX.

Fordeler med et indeksfond

Det naturlige alternativet til et indeksfond er et aktivt forvaltet fond i en eller annen form, aktivt forvaltet fond vil derfor brukes som sammenlikning. Den åpenbare fordelen med indeksfond kontra aktivt fond er prisen. Et indeksfond er betraktelig rimeligere i forvaltningsgebyrer, av den naturlige årsaken av at man i prinsippet ikke trenger analytikere for å bestemme sammensetningen av fondet. Typisk forvaltningskostnader for et indeksfond er 0,2-0,3% mot 1,5-2,0% hos et aktivt forvaltet fond. Med andre ord en investering på 250 000 kr i 25 år gir forvaltningskostnader for et indeksfond på 34 300 kr mot 205 700 kr for et aktivt forvaltet fond. En betydelig forskjell.

Historisk sett så har ingen annen spareform gitt bedre avkastning enn i aksjemarkedet: Siden 1982 har Oslo Børs gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på nærmere 12 prosent. Ved å sammenlikne aktivt forvaltede fond mot denne påstanden ser man noe interessant. En undersøkelse fra SPIVA viser at etter 10 år gir 98 prosent av alle globale aktivt forvaltede fond lavere avkastning enn indeksen i USA.

Ulemper med indeksfond

Etter de presenterte fordelene er det lett å bli positivt innstilt til indeksfond, men det finnes også noen ulemper med indeksfond. Et indeksfond investerer i alle selskaper som indeksen består av. Overvurderte aksjer som normalt ville blitt fjernet i porteføljen i aktivt forvaltede fond, fortsetter å bli stående i indeksfondet. I nedgangstider har disse selskapene en tendens til å falle mest, noe som gjør at indeksfond faller mer enn aktivt forvaltede fond under finanskriser. Du blir kanskje ikke ekstremt skremt over dette, men det er viktig å være klar over svakhetene.

Velge riktig indeksfond

Som nevnt tidligere i artikkelen finnes det et enormt antall ulike indeksfond og indekser. Hvordan skal man velge riktig? I utvelgelsesprosessen er det særlig noen punkter som bør vektes. Først og fremst hvilken indeks man ønsker å følge. Ønsker man å følge hovedindeksen på Oslo Børs, en global indeks eller en indeks i Japan. Av de mest populære indeksene man får kjøpt i Norge har man blant annet MSCI World, MSCI Europa og hovedindeksen. MSCI World følger 1600 mellomstore og store selskaper i 23 utviklede land og er den utvalgte indeksen for globale indeksfond. MSCI Europa følger 445 mellomstore og store selskaper i 15 land i Europa der Storbritannia, Frankrike og Tyskland utgjør hoveddelen.

Etter man har vurdert hvilken indeks man ønsker å følge, er det viktig å vektlegge prisen til fondet. Selv om de fleste indeksfond har et forvaltningsgebyr på 0,2-0,3 prosent finnes det flere indeksfond med gebyr opp mot 0,8 prosent.

For at et indeksfond skal fungere etter idéen bak er det avgjørende at fondet følger indeksen mest mulig korrekt. Derfor er det fornuftig å gi indekssammenligningen et blikk. Her vil et godt indeksfond ha en utvikling som er nærmest en kopi av indeksen den forsøker å følge.

For å få et bilde på historisk gode indeksfond legges her ved en oversikt over de 10 norske indeksfondene med størst gjennomsnittlig årlig avkastning de ti siste årene, vedlegg 1. Det understrekes at det er ingen garanti for at disse fondene gjør det bra i fremtiden, men det kan gi en vinkling angående valg av indeksfond.

 

Topp 10 indeksfond (2018). Hentet fra Morningstar.no

 

Oppmuntring fra en legende i finansverden

Selveste Warren Buffett har uttalt «Most investors, both institutional and individual, will find that the best way to own common stocks is through an index fund that charges minimal fees.» I lang tid har Buffett vært svært positivt innstilt til indeksfond. Tilbake i 2005 argumenterte Buffett for at proffenes samlede aktive forvaltning over tid vil gjøre det dårligere enn avkastningen amatørene oppnår ved kun å investere i et indeksfond. Dette var innledningen på et veddemål med forvalteren Protégé Partners. Veddemålet var altså best avkastning over 10 år mellom en aktiv forvalter og et indeksfond. I 2017 gikk Buffett seirende ut av veddemålet med god margin, noe som understreker styrken til indeksfond.

Konklusjon

Etter å gjort rede for hva et indeksfond innebærer og fordelene det medfører, er det lett å bli revet med. Man kan se at påstandene presentert tidlig i artikkelen faktisk utgjør en viss sannhet. «Indeksfond er billig, indeksfond er lettvint og indeksfond gir god avkastning.» Selv om oppsidene med et indeksfond er mange, er det viktig å bemerke seg utfordringen med å velge riktig indeksfond og ulempen med styrket fall under markedskriser. Når det er sagt, vil et indeksfond sannsynligvis være et gunstig alternativ for den alminnelige investor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *