Effisiensteorien – Aksjekursen beveger seg tilfeldig

Forskning har lenge vært opptatt av å forklare hvordan prisingen av aksjer skjer på børsen, og om det er mulig å predikere morgendagens pris. Effisiensteorien har vært bredt akseptert siden dens opprinnelse på 1970-tallet og innebærer på mange måter at det er umulig å slå markedet. 

Effisiensteorien

Tilfeldig utvikling basert på historiske undersøkelser

Professorer verden over forteller at aksjemarkedet er som å spille i lotto – det er umulig å predikere morgendagens aksjekurs. Argumentene begrunnes ved at de fleste porteføljeforvalter og tradere ikke klarer å slå markedet (målt mot en bred indeks). Det vil altså lønne seg å investere i et indeksfond.

På 1960-tallet ble det satt i gang mye empirisk forskning på dette området for å lage en modell som forklarte hvorfor markedet viste store tegn på å følge en tilsynelatende tilfeldig utvikling. Det var mange indikasjoner, men en formell teori manglet. Dette hullet ble fylt av teorien om at markedene er effisiente – Effisiensteorien. Denne teorien er nå pensum på alle finansstudier verden over. 

Selv om Effisiensteorien kan være deprimerende for mange som drømmer om å bli rik raskt i aksjemarkedet, er det fornuftig at du har en forståelse av denne teorien. Teorien gir en forholdsvis god forklaring på hvordan markedet fungerer, men forutsetter dessverre en god del som man ikke alltid kan regne med i det virkelige markedet. 

 

Utbredt syn på aksjeutvikling

Burton Malkiel skriver i boken A Random Walk Down Wall Street at omtrent 90 prosent av aksjefondene i USA i perioden 1971 til 1991 gjorde det dårligere enn indeksen de måles mot (f. eks. S&P 500). Dette synet støttes av flere innen økonomi, blant annet den kjente investoren Warren Buffett. 

Warren Buffett er flere ganger blitt kåret til verdens rikeste mann, og blir av mange sett på som det 20. århundrets mest suksessrike investorer. Han inngikk i 2008 et veddemål på én million dollar med Ted Seides, tidligere grunnlegger av forvaltningsselskapet Protege Partners. Buffett veddet på at Wall Streets brede S&P 500-indeks vil slå hedgefondbransjen. Seides tok utfordringen og valgt seg en håndfull hedgefond som skulle slå S&P 500. Ti år senere viste det seg at Buffett vant veddemålet med stor margin. 

 

Effisiensteorien

Utgangspunktet i Effisiensteorien er at i et effisiente marked er aksjekursen bestandig korrekt priset, og det er umulig å slå markedet ved å analysere selskapet for å finne riktig verdi. I et effisient kapitalmarked representerer aksjekursen all tilgjengelig informasjon. Altså er det umulig å vite morgendagens nyheter, og derfor er det også nytteløst å analysere en aksje. 

I et effisiente marked er det konkurranse mellom investorer, tradere og analytikere som gjør at aksjekursen hele tiden holder det nivået den burde. Dette skjer på grunn av at alle nyheter som avgjør aksjekursen, er analysert av et stort antall investorer. Ny informasjon, f.eks. en forandring i et selskaps fortjeneste per aksje, prises raskt inn i aksjekursen. 

 

Nivået av effisiens

Hvor effisient markedet er, varierer ofte fra land til land. Eugene Fama, mannen bak teorien, definerte tre nivåer på effisiens:

1. Svak form for markedseffisiens: Denne forklarer at dagens aksjekurs reflekterer all informasjon i tidligere kursbevegelser. Dette betyr at å basere strategien på teknisk analyse (se på tidligere kursutvikling) er unødvendig. 

2. Semisterk form for effisiens: Denne formen begrunner at aksjekursen i dag reflekterer all offentlig tilgjengelig informasjon. Med andre ord er det nytteløst å analysere informasjon som for eksempel årsrapporter, da aksjemarkedet allerede har tilpasset seg denne informasjonen. 

3. Sterk form for markedseffisiens: Denne formen går enda lenger enn de to formene nevnt over. Den sterkeste formen for effisiens påstår at aksjekursen reflekterer all relevant informasjon – til og med innsideinformasjon. Dette betyr at absolutt ingen kan slå markedet. 

 

Forutsetninger med lite fundament

Enhver teori bygger på forutsetninger. For Effisiensteorien er det mange faktorer som forutsettes og mange ganske urealistiske forutsetninger. For det første settes det en antakelse om at perfekt prising eksisterer. Dette innebærer at aksjekursen til enhver tid representerer de beste estimater av antatt verdi. De som kjøper en aksje til 200 kr, får med andre ord riktig pris på aksjen. Dette er en grov forenkling. Mange aksjer har store bevegelser i løpet av én dag, selv når det har kommet minimalt med nyheter om selskapet. 

En annen forutsetning er at alle har tilgang til samme nyheter øyeblikkelig. Ifølge teorien prises nyheter så raskt inn i aksjekursen at det er vanskelig å tjene på dette. Men alle sammen har ikke tilgang til samme informasjon. De som har god kontakt med meglere, får ofte et hint om nyheter før det når mediene. Altså «proffene» får som regel tak i informasjonen før resten av befolkningen, selv om all informasjon blir gitt gjennom pressemeldinger av selskapene fordi de nettopp følger kontinuerlig med på slike nyheter. 

Teorien forutsetter også at ingen har monopolistisk makt i en aksje. Men i verden der anbefalinger fra meglerhus fører til kraftige kurssvingninger, kan det også stilles spørsmål ved denne forutsetningen. 

Den siste forutsetningen er at aktørene i aksjemarkedet foretar rasjonelle beslutninger. Dette er på mange måter urealistisk. Når det gjelder penger, er det svært lett å miste objektiviteten. Dette fører ofte til svært kraftige kursbevegelser. 

 

Ikke alt håp er ute

For dem som drømmer om å tjene raske penger på aksjemarkedet, er Effisiensteorien en deprimerende lesning. Men det er fullt mulig å slå markedet, men det krever hardt arbeid og er ikke gjort over natten. Det er mange eksempler på personer som klarer meravkastning i år etter år, selv om disse er i et mindretall. Noe av årsaken til at de fleste ikke klarer å slå markedet, er at de ikke er disiplinerte nok til å følge en bestemt metode. 

Effisiensteorien gjør et godt forsøk på å forklare hvordan markedet fungerer, men for den enkelte investor eller trader er like fullt ens største problem ens egen psykologi. Nettopp fordi vi er tenkende individer som drives av frykt og grådighet, dermed blir det vanskelig å slå markedet. Når penger står på spill er det vanskelig å være objektiv og rasjonell nok til å fatte de riktige beslutningene. Men ved å faktisk foreta rasjonelle handlinger har du stor sjanse til å oppnå meravkastning. 

Effisiensteorien forutsetter at du ikke vet noe mer enn andre. Men du kan faktisk vite mer enn andre, og i tillegg ha en metode der du vet at du har en fordel. For eksempel kan teknisk analyse brukes for å gi deg en fordel i markedet ved at du er god til å tolke signaler. Hvis du er disiplinert nok til å satse bare når du har en fordel, vil du klare meravkastning. De gangene du tar feil, må du bare kontrollere tapet. 

 

Omdiskutert teori

Selv om mange fremmer Effisiensteorien har den vært omdiskutert de siste 50 årene og har samtidig motstandere som mener den er feil. Historiske data har tilført vekt på begge sider av vektskålen. Mange mener forutsetningene ikke kan være oppfylt i et marked, men likevel har det vist seg at det er vanskelig å slå markedet og hovedpoenget med Effisiensteorien ser dermed ut til å være oppfylt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *