/Banksystemet forklart – Finansiering og forvaltning

Banksystemet forklart – Finansiering og forvaltning

Bankene kan med første øyekast virke vanskelig å forstå. Vi vet alle at de håndterer penger og kapital, men ved finanskriser blir bankene ofte syndebukk. Vi skal prøve her å kaste lys på banksystemet. Hvorfor ble bankene oppfunnet? Hvordan ble finanskrisen i 2008 forårsaket? Finnes det alternativer til bankene?

Det internasjonale banksystemet er komplekst. Det er mer enn 30.000 ulike banker på verdensbasis og de holder enorme verdier. De ti største bankene i Norge alene står for omtrent 4500 milliarder norske kroner. I dag ser banksystemet kanskje komplekst ut, men i utgangspunktet var målet å gjøre livet enklere.

Bankens opphav

Det 11-århundrets Italia var datidens sentrum for Europas handel. Kjøpmenn fra hele kontinentet møttes for å selge varene sine. Men det var ett problem: Det var for mange forskjellige valuta i omløp. I Pisa måtte kjøpmenn håndtere syv forskjellige myntenheter og veksle penger kontinuerlig. Denne vekslingen av mynter fant vanligvis sted langs veien på benker, hvor vi får ordet bank fra. Altså fra ordet ”banco” som er italiensk for benk. Risikoen lange reiser medførte, falske penger, og vanskeligheten med å ta opp lån fikk folk til å tenke. Det var på tide med en ny forretningsmodell. Pantelånere begynte å innvilge lån til forretningsfolk, mens handelsmenn utviklet kontantløse betalinger. Nettverk av banker spredte seg over hele Europa, og ga ut lån, til og med til kirken, og til Europeiske konger.

Dagens banksystem

Hva med i dag? I et nøtteskall så er det risikohåndtering banker jobber med. Dette er en forenklet versjon av hvordan det fungerer. Folk setter inn penger i banker, som betaler renter på innskuddene. Bankene bruker disse pengene når de gir lån, og tar en langt høyere rente i betaling. Det er en kalkulert risiko, fordi noen av låntakerne ikke vil klare å nedbetale gjelden sin. Denne prosessen er grunnleggende for vårt økonomiske system, fordi den gir folk anledning til å låne penger til å kjøpe hus eller til å utvide små bedrifter slik at de kan vokse. Banker bruker altså innskuddene som er ubrukt av folk som sparer penger og gjør dem til lån som samfunnet kan bruke til å kjøpe ting. Andre inntektskilder for banker inkluderer bankgebyrer, kredittkort, kjøp og salg av valuta, kapitalforvaltning og kontanthåndtering. Bankenes største problem i vår tid er at mange av dem har gitt opp sin tradisjonelle rolle som tilbydere av langsiktig finansiering til fordel for kortsiktig finansiering med mye høyere risiko. Under finanseksplosjonen vedtok de fleste store bankene finansielle kontrakter som var så vidt forståelige og gjorde sin egen handel i et forsøk på å tjene raske penger og tjene deres ledelse og investorer millioner i bonuser. Dette var ikke en liten sjanse å ta og skadet hele lands økonomier og samfunn. Som for eksempel tilbake i 2008, når banker som The Lehman Brothers ga lån til så og si alle som ville kjøpe seg et hus, og de satte dermed banken i en posisjon med enorm risiko. Dette førte til kollapsen av eiendomsmarkedet i USA og deler av Europa, som igjen førte til at aksjemarkedet stupte, som til slutt førte til en verdensomspennende bankkrise og en av de største økonomiske krisene i historien. Hundrevis av milliarder forduftet. Millioner av mennesker mistet jobbene sine og mye penger. De fleste av verdens store banker måtte betale milliarder i bøter og mistet troverdigheten sin. De amerikanske myndighetene og EU måtte sette sammen store redningspakker for å kjøpe dårlige verdier og stoppe banker fra å gå konkurs. Nytt lovverk ble innført for å bedre reguleringen av bankvesenet. Minimumskrav til tilgjengelige verdier ble innført og håndhevet for å begrense virkningene av en eventuell ny finanskrise. Men andre tøffe nye lover og reguleringer ble blokkert av lobbyvirksomhet.

Alternative finansieringsmodeller

I dag vokser andre finansieringsmodeller raskt, som for eksempel investeringsbanker som tar betalt med en årlig avgift og ikke tar noen provisjon på salg, som gir motivasjon til å handle i klientens interesse. Eller kredittforeninger: initiativer som ble vanlig på 1800-tallet for å omgå långivere som kun var ute etter profitt. De tilbyr omtrent de samme tjenestene som banker, men fokuserer på verdiskapning i stedet for maksimal inntekt. Det selvproklamerte målet er å gi medlemmene muligheter som for eksempel å starte en bedrift, utvide gårder, eller å bygge familiehjem, mens de investerer tilbake i samfunnet. Kredittforeninger er kontrollert av sine medlemmer, som også velger styret på demokratisk vis. Hvordan kredittforeninger er sammensatt og fungerer i praksis varierer fra land til land. Noen har bare en håndfull medlemmer, mens andre er store organisasjoner verdt flere milliarder og har flere tusen medlemmer. Fokuset på fordeler for sine medlemmer påvirker risikoen kredittforeninger er villig til å ta på seg. Dette forklarer hvorfor kredittforeninger, selv om de også hadde noen problemer, overlevde finanskrisen mye bedre enn tradisjonelle banker.

Crowdfunding

I tillegg er såkalt crowdfunding, eller folkefinansiering, blitt stort i de senere årene. I tillegg til å gjøre kule oppfinnelser mulig, har de gjort det mulig for folk å få lån fra store grupper bestående av små-investorer, noe som har omveltet hele bankvesenets rolle som leddet mellom folk som sparer og folk som låner. Men det fungerer også for industrien. Mange nye teknologiselskaper startet sin virksomhet på crowdfunding-sider som Kickstarter eller Indiegogo. Små-investorer får gleden av å være en del av noe større, og kan gjennom slike plattformer investere i idéer de tror på. Når risikoen blir spredt såpass bredt er skaden begrenset dersom prosjektet feiler.

Mikrolån

Og sist men ikke minst, mikrolån. Mikrolån er mange og små lån, som i hovedsak innvilges til privatpersoner i utviklingsland for å hjelpe dem ut av fattigdom. Folk som tidligere ikke hadde mulighet til å få tilgang til pengene de trenger for å starte en forretning, fordi de ikke ble ansett for å være verdt tiden eller pengene. I dag har mikrolån-bransjen utviklet seg til en bransje verdt mange milliarder norske kroner.

Konklusjon

Så alt i alt, bankens finansieringsrolle er grunnleggende for vårt samfunn, og vil fortsette å være det. Hvem som skal ha denne rollen i fremtiden vil tiden vise? Vil kryptovaluta og blockchain-teknologi ta en større bit av denne kaka?